Twitter sliter

Mikrobloggetjenesten Twitter har blitt offer for sin egen suksess. En enorm pågang og mange nye brukere gjør at tjenesten tidvis er svært ustabil. Nå begynner brukerne å gå lei.

I et innlegg på mashable.com skriver Mark Hopkins:

"As for an actual heavy communications tool for me, I think those days may be behind me as well." Flere andre høytprofilerte bloggere har også klaget over at tjenesten tidvis er helt eller delvis nede, og det er foreslått at Twitter-ledelsen møter sine brukere i et nettmøte på Ustream, slik at de kan forklare seg mer inngående om problemene. Sett fra et PR-synspunkt er kanskje ikke det noen dum idé, så lenge ikke møtet blir dominert av de mest misfornøyde og høylytte brukerne.

Twitters egen statusside gir en god oversikt over problemene. Det er ikke uten ironi at denne tjenesten blir hostet av tumblr, som er Twitters argeste konkurrent på mikrobloggings-området. Går du inn på twitter-sidene på pingdom.com, ser du at total nedetid for hele mai er knapt 21 timer, det gir en oppetid på 97 prosent og er vel ikke så ille.

En av de mest originale forklaringene på Twitter-problemene kommer fra bloggeren Brian Alvey, som mener at nedetiden kan være en del av en potensiell, ny forretningsmodell for Twitter. Når man går inn på twitter.com og ikke får gjort det man skal, kan man henvise brukerne til å klikke på annonser på siden mens man venter. "Any large ad network -- like Overture, Federated Media or AOL -- would jump at the chance to get their pool of advertisers in front of this eternally patient, gullible audience", skriver Alvey.

I mellomtiden kan du jo opprette en brukerkonto på twitter og se hva det går i. Dagbladets Jan Omdahl har skrevet en ganske innsiktsfull artikkel der han spør om Twitter er det nye Facebook. Foreløpig er det bare i underkant av to millioner twitters, i forhold til 70 millioner Facebook-brukere, men det er faktisk ganske artig med mikroblogging.

Når det virker.

Publisert i IT-avisen lørdag 31. mai

Xubuntu på Asus Eee

Selv om jeg har vært litt hard mot Asus Eeen min i et annet blogginnlegg, så er det jo en søt liten tass som fortjener litt omsorg og stell, og ikke minst en bedre distro enn Xandros som følger med. Så dagens prosjekt er Xubuntu på tassaladden.

Det viser seg at det er utviklet en egen Xubuntu for Asusen. eeeXubuntu er navnet, og du finner masse info om denne distribusjonen her. Siden eee'en ikke har CD-rom og slikt, må den bootes fra en USB-stick. Prosessen er litt plundrete, men er i korte trekk slik:

Last ned ISO-imaget og brenn det på en CD. Denne CDen bruker du til å boote en annen maskin. Logg deg på, sett USB-sticken inn i maskinen du nå har bootet fra CDen, åpne et terminalvindu og skriv:

sudo /cdrom/mkusbinstall.sh --autodetect

Nå kan du bruke sticken til å boote Asusen: Plugg den inn i en ledig port, hold escape-tasten nede mens du slår på maskinen, og du får opp en bootmeny der du kan velge sticken.

Dersom du har den aller enkleste modellen av Eee, med bare 2 gb disk, må du sette opp SD-kortet i maskinen slik at deler av filsystemet legges der. Jeg la root og swap på disken, og /usr på SD-kortet, og det funker som en drøm.

Igjen, for oss som bare har 2 gb disk: ikke velg noen localization under installeringen, sett heller opp maskinen med norsk etterpå. Da sparer du dyrebar plass. Update: Du kan velge norsk, det funker fint og sparer deg for plundring etterpå.

Sett opp en virksom trådløs nettverksforbindelse før du installerer operativsystemet, ellers kan det være trøblete å sette det opp etterpå.

Så er det bare å vente de minuttene det tar å installere. Deretter: Reboot (ta ut USB-sticken når du får beskjed) og du er oppe og kjøre.

Xubuntu bruker Xfce som grafisk shell, det er lett å drive og ser ganske stilig ut, rent og pent som det er.

Etter at jeg var ferdig, fikk jeg tilbud av update manageren om å oppgradere til neste generasjon Ubuntu, 8.04 Hardy Heron. (eeeXubuntu er basert på 7.10 Gutsy Gibbon). Ikke noe sjakktrekk, selv om alt installerte seg vel og bra, var det ikke mulig å få trådløskortet opp og kjøre. Så det ble en reinstallering for min del, og deretter var det 127 pakker som skulle oppgraderes. Det holder tassen på med i skrivende stund; skal komme tilbake med rapport når den har gjort seg ferdig.

Update; Alt virker strålende, og jeg er svært fornøyd. Det viser seg også at det finnes en egen side for å få Ubuntu Hardy Heron til å virke. Det burde jeg nok ha sjekket, men her er den i alle fall.

Billige drittmaskiner ikke bra for Linux

IT-avisen bringer nyheten om en billig-laptop med Linux til 1250 kroner. Med 128 mb ram, 400mhz CPU og 7" skjerm vil maskinen i praksis være ubrukelig til det meste. Det er neppe dette som vil bringe Linux heder og ære og plass på desktoppene i de tusen hjem.

Jeg har selv brukt siste skrik i sub-portables i en ukes tid nå: Asus Eee. Du ser bilde av den til høyre sammen med arbeidsmaskinen min, en Dell latitude D420. Eee'en er bedre spekket enn maskinen som IT-avisen omtaler, og har 512 mb minne, 800 mhz cpu og 8" skjerm. Likevel er maskinen på grensen til å være nyttig.

For: Skjermen er for liten; de fleste nettsider og andre applikasjoner er beregnet på en minimumsoppløsning på 1024 pixler bredde. Asusen har 800. Tastaturet er for smått og upresist for en som er vant til å skrive; man trenger ikke en gang ha særlig store fingre for å kjenne ubehaget. Knappen under touchpaden er ubehagelig hard; jeg må ha en ekstern mus for å kunne bruke maskinen. I tillegg er batterilevetiden på 2 timer, det er for lite til å være brukbart.
Maskinen har høy "wow"-faktor, og den er liten og lett å ha med seg. Dersom plass og vekt er et issue, og maskinen bare skal brukes til enkel surfing og litt mail og MSN så ja: Det kan den brukes til. Men for alt arbeid av noe omfang blir det rett og slett for smått.

Både Asus EEE og maskinen som IT-avisen omtaler selges med Linux. Det bekymrer meg litt. Linux er et OS som IMHO går langt utenpå Windows, blant annet i ytelse. Og det er jo derfor lavt spekkete maskiner kjører Linux: Prøv å få en 400 mhz maskin med 128 mb ram til å kjøre Windows, du skal i alle fall ha svært god tid. Men er det dette som skal bli nisjen til Linux i privatmarkedet, som gratis-OS for plastic fantastic leke-laptoper made in China?

Jeg synes det i så fall er leit, fordi Linux nå har blitt et fullblods OS som på mange måter går utenpå Windows. Ubuntu/Kubuntu-prosjektet har mye av æren for det, selv om siste versjon av denne distribusjonen visstnok sliter med en del feil, se for eksempel Matt Cutts' blogginnlegg om Hardy Heron. Linux trives og yter kjempebra på en godt utstyrt maskin, og det er dumt og trist at renomeet til verdens beste OS skal bli ødelagt av Mikke Mus-utstyr som i praksis er ubrukelig til det meste.

Publisert på IT-avisen fredag 22. mai 2008

Linus og jeg

Jeg har brukt Linux med ujevne mellomrom de siste ti-tolv årene. Men nå er det alvor: På hjemme-lapdog'en er alt som stammer fra Redmond kastet ut, og Suse Linux med KDE desktop installert. Fornøyd? Ja, faktisk.

Mens Windows etterhvert har blitt som en feit femtiåring i en dyr og miljøbelastende Mercedes, har Linux fortsatt litt av ungdommens friske opprør over seg. Jeg skal ikke trette leserne med historien om Linux, bare kort si at dette er ett av verdens største dugnadsprosjekter, og et bevis på at åpne standarder og fritt tilgjengelig kildekode kan gi opphav til produkter som er fullt på høyde med kommersielle alternativ.

For nå bruker jeg ikke lenger Live Messenger, men Kopete. Agent er byttet ut med newsleseren Knode, og Outlook Express, som vel må være ett av de røtneste mailprogrammene noensinne, har fått avløsning av Thunderbird. Og heldigvis: Det store, slappe dyret som heter Internet Explorer finnes ikke under Linux, nå er det Firefox (og av og til Opera) som sørger for "surfingen".

OpenOffice leverer en fullt kompatibel og gratis Office-suite, og skulle du trenge litt enkel (eller avansert) billedbehandling, er Gimp et godt alternativ til Photoshop.

For gamere er ikke Linux like godt nytt. Det finnes noen få native spill for Linux, og noen lar seg kjøre under emulatorer. Det finnes f eks detaljerte instrukser for hvordan man kjører World Of Warcraft under Linux ved hjelp av emulatoren Wine. For dem som _må_ ha mulighet til å kjøre Windows-program, anbefales en Linux-applikasjon som heter VirtualBox, som lar deg installere og kjøre Windows i en "virtuell maskin" i Linux-boksen. Lasse Dahl har skrevet litt om dette i bloggen sin her. Om dette også vil funke for spill vet jeg ikke; gaming har aldri vært min greie.

Ingen roser uten torner: Selvsagt er det ikke alt som er like enkelt under Linux. Særlig installasjon kan by på problemer dersom du har maskinvare som ikke støttes av kjernen. Grafikkort og trådløse nettverkskort er gjengangere. Men dersom din første Linux-maskin er en boks som har et år eller to på baken, vil du sannsynligvis erfare at det meste virker. Og har du problemer. vil det alltid være Linux-venner å finne på nettet som kan hjelpe deg.

Hvordan vil utviklingen for Linux bli videre? Etterhvert som systemet blir enklere å installere og mer sutalaust å bruke, og ettersom applikasjonene som kan erstatte win-programmene blir stadig flere, tror jeg Linux fortsetter sin langsomme, men sikre vekst. At en stor og tung aktør som Novell står bak en av de store distribusjonene, nemlig Suse, hjelper selvsagt også.

Linus Torvalds, mannen som "oppfant" Linux og som i dag godkjenner nye versoner av kjernen før den slippes, sier i et intervju med InformationWeek: "When you buy an OS from Microsoft, not only you can't fix it, but it has had years of being skewed by one single entity's sense of the market. It doesn't matter how competent Microsoft -- or any individual company -- is, it's going to reflect that fact." Kloke ord fra mannen som neppe så for seg hva han satt i gang da han lanserte første versjon av sitt eget OS i 1991.

Innlegget er tidligere publiser i min blogg på IT-avisen.

Synlig på Google - for enhver pris?

En god plassering på Google kan være vinn eller forsvinn for mange bedrifter. Fremveksten av firma som vil hjelpe nettopp ditt firma med å bli "synlig på Google" har vokst dramatisk de siste årene. Dessverre er det ikke alle som bruker like stuerene metoder.

Det handler om søkemotoroptimalisering, et håpløst langt ord som på engelsk blir forkortet til SEO (Search Engine Optimization), og jeg bruker denne forkortelsen herfra og ut. Noen firma har begynt å bruke betegnelsen Search Engine Compliance, som egentlig er mye bedre: Det handler om å lage et nettsted som er designet slik at det skal være enkelt for søkemotorer, og særlig Google, å finne frem i det.

Ikke hokus-pokus
Selv om SEO-firmaene liker å gi inntrykk av at dette er både vanskelig og tidkrevende, er det ikke mye hokus-pokus som skal til for å søkemotoroptimalisere et nettsted. Ja, dersom webdesigneren din gjør en skikkelig jobb, er sannsynligvis nettstedet ditt langt på vei optimalisert aldeles av seg selv. I sine retningslinjer for webansvarlige anbefaler Google blant annet å lage nettsider med en logisk struktur, beskrivende lenkenavn, gode meta-tags og så videre. Lag et nettsted som er godt for brukeren, og det vil også være godt for Google. Dersom nettstedet i tillegg har velformet HTML-kode, er du godt på vei. (De lærde strides om koden trenger å validere etter en W3C-standard, men det skader jo uansett ikke.) Du finner 11 gode tips om gjør-det-selv SEO her (takk til Roar Eriksen hos Tarantell).

I tillegg tilbyr Google selv et greit og helt gratis verktøy der man kan registrere nettstedet sitt, og legge inn et nettstedskart i xml-format. Bruker man disse verktøyene, tar det faktisk bare dager før nettsider, selv til helt nyregistrerte domener, dukker opp på Google.

Nøkkelord er også viktig: De ordene brukerne der ute søker på, må også finnes på nettstedet ditt, gjerne i sidetitlene (title tags) eller i overskriftene på sidene.

Sist, men ikke minst: Linker. Et nettsted med mange linker _inn_ til seg vil forbedre rankingen på Google dramatisk.

Dårlig design = vanskelig å indeksere
Det finnes mange nettsteder som har et elendig design med en elendig struktur, smekkfullt av javascript og flash og andre kreative teknikker som gjør sidene vanskelige å indeksere for søkemotorene; En beklagelig konsekvens av reklamebyråenes høylytte inntogsmarsj på nettet de siste årene. Mange slike nettsteder kan ha godt av en grundig gjennomgang og opprydning. Kanskje er jobben for stor til å gjøres inhouse, da kan en innleid konsulent være nyttig.

Ingen kan love topprank
Varsellampene bør imidlertid blinke når SEO-firma lover deg at din side skal ranke topp tre på Google for bestemte søkeord i løpet av så og så lang tid. Det løftet kan ingen firma holde, i alle fall ikke uten å bruke metoder som Google slett ikke liker. For: Google er opptatt av at søkene gjennnom sin tjeneste skal ha integritet og kvalitet. Derfor slår også Google knallhardt ned på SEO-firma som jukser for å få sine kunder heist opp på resultatsiden på uetisk vis. Straffen er ofte utestenging fra Google for kortere eller lengre tid.

Slik jukses det
Søkemotorjuks skjer på flere måter. For eksempel ved å opprette sider på kundens nettsted som i praksis er usynlige for brukeren, men som indekseres av Google og er med på å gi bedre rangering. Spesiallagete sider med nøkkelord er en annen måte å jukse på. Siden lenking inn til sider er viktig, er såkalte "link farms" blitt populære: Dette er store kataloger med lenker som utelukkende er konstruert for å skape kunstige lenker inn til sider. Det finnes flere metoder, og Google selv beskriver dem ganske greit på sine egne sider om SEO.Et godt initiativ for å bekjempe useriøse SEO-firma er forøvrig det norske SEO Spam Cops, der du også finner eksempler på juksemakere, hvilke metoder de bruker og hvilken straff de får når de blir avslørt.

Ingen "silver bullet"
Er det synlighets-sjarlataner og juksemakere i SEO-bransjen? Ja, der som i andre bransjer. Og de som prøver å få deg til å tro at de kan fikse deg høyt inn på Google på kort tid, for en pen rund sum og litt kreativ programmering, bør du uansett ikke snakke med. På den annen side: De som forteller deg at det er hardt arbeid over tid som skal til, og at det faktisk er levende mennesker du skal lage nettsted for, og ikke søkemotorene, kan du vurdere om du skal låne øre til. Kanskje vi burde innføre "menneskeoptimalisering" som et nytt begrep?

Opprinnelig publisert på IT-avisen 13. mai 2008