01.01.2002: Lønnsoppgjøret er for lengst i havn, og de fleste av oss har alt sett resultatet på lønnsslippen vår. Og dersom du er et vanlig, oppegående menneske med vanlige normer for rett og galt, kjære leser, så fylles du av en dyp og inderlig skam.
Hentet fra Sykeland, mitt satiriske intranett/bloggprosjekt da jeg jobbet på Haukeland sykehus fra 1998 til 2001
For nettopp i denne tunge stund, da sykehusbudsjettene skjæres til beinet og nøden roper mot oss uansett hvilken retning vi snur oss, så velter pengene inn på våre velfylte lønnskonti. Pasienter må avvises, sykehusavdelinger må stenges, men lønnsøkninger, det må vi ha!
Griskhets- og grådighetskulturen i samfunnet vårt vil simpelthen ingen ende ta. Tenk hvor privilegerte vi er i utgangspunktet: Vi får lov å gjøre andre mennesker friske. Resultatene burde være lønn nok i seg selv! Men i stedet er det vår egen lommebok, våre egne, egoistiske krav som står i sentrum. Skamme oss, burde vi.
Og i denne skammens tid, er det på sin plass å trekke frem en mann som bør stå som et lysende forbilde for andre. En mann som klarer seg med det han får, og som ikke kommer rekende med krav om urimelige lønnsøkninger og økte godtgjørelser. Som et moderasjonens fyrtårn står han foran oss, professor dr Paul Batalden (bildet) fra Darthmouth Medical School. To ganger årlig tar han seg frem den lange veien fra Amerika til Norge og Haukeland Sykehus for å spre det glade budskap, åtte dager i året får vi øse av hans kunnskaper. Og ikke en øre mer skulle han ha for uleiligheten i år: 400.000 kroner, nøyaktig samme pris som i fjor.
Way to go Paul, vi har alle noe å lære av deg!
(Dette er den eneste Sykeland-saken som ble bortsensurert av sykehusledelsen. Kanskje fordi den var godt researchet og 100% sann. Jeg ble ikke særlig populær hos kvalitetsavdelingen etter dette.)
Innlegg
