Sjokktallene fra overskridelsene på slottsoppussings-budsjettet bør få oss til å tenke over hva vi egentlig er med på å holde i live gjennom vårt skattebetalte monarki. En oppussing av slottet, som i utgangspunktet var budsjettert til 85 millioner kroner, nærmer seg nå en halv milliard, og ifølge Dagens Næringsliv kan sluttregningen komme opp i en milliard kroner.
Leserinnlegg, Bergens Tidende, 16 juli 1998
Av utgiftspostene som er referert i media de siste dagene, finner vi blant annet servanter til 100.000 kroner stykket, kjøkkeninnredning i kongeparets 1000 kvadratmeter store leilighet til én million kroner, og datastyrte klesskap til 2,2 millioner kroner - pr. stykk.
At Røkker og Gjelstener soser vekk millioner på privatfly og luksusyachter kan man bære over med - tross alt er det sine egne penger de ødsler bort. Men når nærmere en milliard skattekroner øses ut for at en statsfinansiert overklasse skal få opprettholde sitt meningsløse sosietetsliv, da er det på tide å sette ned foten.
Kong Olav ble med rette omtalt som «folkekongen», mens dagens kongepar tydeligvis gjør det de kan for å fjerne seg mest mulig fra sitt folk. Tenk etter selv, neste gang du ser kongeparet ute blant sine «undersåtter»: Ett av klesskapene til Sonja koster mer enn dobbelt så mye som et gjennomsnittlig bergensk rekkehus. Folkedronningen? Én av marmorvaskene på Haralds bad koster halvparten av det en sykepleier har i årslønn. Folkekongen?
Dersom monarkiet hadde hatt en viktig og betydningsfull funksjon i vårt demokrati, hadde det muligens vært lettere å forsvare pengebruken på å opprettholde det. Men dagens kongepar har redusert seg selv til snorklippere og paradefigurer.
Skandalen rundt slottsoppussingen burde gi støtet til en debatt om oppussing av hele vår statsforfatning. I et moderne demokrati er monarkiet en anakronisme, en meningsløs etterlevning av tidligere tiders adelskap. La Harald og Sonja stå løpet ut, så får i det minste Se og Hør og rikstabloidene noe å skrive om så lenge, men la arvtaker Haakon få tre ut av rekken og skaffe seg et anstendig og meningsfullt arbeid.
Så kan vi heller gi jobben som øverste statsleder til en president, valgt på demokratisk vis, som kan sparkes dersom han - eller hun - begynner å innrede privatboligen sin med forgylte badekar og datastyrte garderobeskap på skattebetalernes regning.
Innlegg
